Montres bon marché pour les hommes
Breitling Montres Réplique
Swiss replica watches avec mouvement Suisse




[b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Montres bon marché pour les hommes[/url][/b] [b]Breitling Montres Réplique[/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Swiss replica watches avec mouvement Suisse[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]copie montres cartier[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Montres bon marché pour les hommes[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Breitling Montres Réplique[/url][/b] Katarakt (medisin) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til: navigasjon , søk Katarakt (medisin) Kjernekatarakt sett i spaltelampe ICD-10-kode H26.9 ICD-9-kode 366 ICPC-2 F92 DiseasesDB 2179 Katarakt (av latin cataracta ), eller grå stær , er en øyesykdom som rammer øyets linse , som fordunkles med påfølgende synstap . På en pasient med langt fremskreden katarakt kan en ofte skimte en grå skygge bak pupillen – noe som har gitt sykdommen navnet grå stær . «Stær» er avledet av det tyske ordet starren – stirre. En med betydelige synsproblemer får ofte et dødt, stirrende blikk. Ved en operasjon kan den defekte linsen erstattes av et linseimplantat. Vanligvis er implantatet monofocalt og øyet mister evnen til å endre fokus. Pasienten vil derfor normalt måtte bruke multifokale briller. Katarakt er en fremtredende årsak til blindhet i verden. Aldersbetinget katarakt står for ca. 48 % av alle forekomster av blindhet og utgjør 18 millioner mennesker. [1] Innhold 1 Etiologi og patogenese 1.1 Alderdomskatarakt (senil katarakt) 1.1.1 Kjernekatarakt 1.1.2 Kortikal katarakt 1.1.3 Subkapsulær katarakt 1.2 Medfødt katarakt 1.3 Katarakt som ledd i annen sykdom 2 Symptomer 3 Behandling 4 Historie 5 Referanser Etiologi og patogenese [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Det kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. røntgenstråler . Alderdomskatarakt (senil katarakt) [ rediger  | rediger kilde ] Dette er den vanligste typen katarakt. Den deles inn i tre subtyper: Kjernekatarakt [ rediger  | rediger kilde ] Senil kjernekatarakt Skyldes opphopning av proteiner midt i linsen. Årsaken til dette er ukjent, men man tror det kan skyldes langvarig UV-stråling (gjennom et helt liv) eller at kroppen blir dårligere til å oksidere skadelige stoffer. Proteinene gir i seg selv en fordunkling, og denne kan gjerne være av gul/brun/svart karakter. Kortikal katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved osmose ), og den økte væskemengden endrer brytningsegenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsen periferi. Subkapsulær katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Dette er en fordunkling som skyldes redusert evne til å regulere væskebalansen i øyet. Det hoper seg opp væske under linsens kapsel, og dette endrer linsens brytningsegenskaper, og danner dermed en jevnt fordelt fordunkling. Dette kan også føre til at linsen sveller og tetter for avløpet av kammervann gjennom pupillen (se akutt glaukom ). Medfødt katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Medfødt katarakt etter infeksjon med røde hunder hos moren. Denne har som regel ukjent årsak, men kan skyldes infeksjon hos moren under svangerskapet (f.eks. røde hunder ). Det kan også være en utviklingsanomali av arvelig årsak. Katarakt som ledd i annen sykdom [ rediger  | rediger kilde ] Det finnes sykdommer hvor katarakt er en del av sykdomsbildet. dystrophia myotonica Metabolske forstyrrelser Diabetes Hypokalsemi Galaktosemi Atopisk katarakt Downs syndrom Retinitis pigmentosa Traumatisk katarakt Toksisk Stråling ( UV , infrarød , røntgen ) Leddgikt Symptomer [ rediger  | rediger kilde ] Hovedsymptomet er en gradvis og smertefri reduksjon av synsevne ser-uklart-p%C3%A5-ett-%C3%B8ye-rid-53287061.html. [url=http://www.orisonswettmarden.com/uairead%C3%B3ir%C3%AD-brand%C3%A1ilte-ar-l%C3%ADne-ar-phraghsanna-saor-rid-52693281.html][b]uaireadóirí brandáilte ar líne ar phraghsanna saor[/b][/url]. Synet vil gradvis bli mer uklart og utflytende, gjerne med en tiltagende lysømfindtlighet. Dette på grunn av at den tiltagende uklarheten i linsen gir opphav til mer diffus brytning. I tillegg reduseres kontrastevnen slik at pasienten opplever omgivelsene «som i tåke». Tidvis oppleves også dobbelbilder som ikke forsvinner ved å lukke det andre øyet. Rundt lyskilder som lamper og gatelys kan en oppleve haloer eller glitter av mange lyspunkter. Øyets evne til korreksjon ved endring av lysmengde kan forringes, vanligvis ved at tilpasningen går langsommere. Dette kan gjøre det vanskelig å kjøre i tunneler, særlig på dagtid. Romsynet kan også innsnevres. I noen tilfeller kan nærsynet forbedre seg for en person som er langsynt . Dette skyldes en fortykning av linsen. For pasienten kan dette oppleves som at vedkommende ikke lenger trenger lesebriller, men samtidig opptrer en sterk forverring av synet på lengre hold. Dette er normalt en kortvarig forbedring idet den tiltagende uklarheten medfører dårligere syn på alle avstander. Behandling [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en kunstig linse . [2] Etter operasjon blir de aller fleste svært bra. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95% av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn. [3] Ved operasjon må en veie forventet synsgevinst mot faren for komplikasjoner. Med dagens teknikker har en forekomst av alvorlige komplikajoner på 1-2%. [2] Ventetiden for kataraktoperasjon i Norge er i de senere år sterkt redusert og er i dag (2009) ca. 2 måneder. [4] Siden 2009 har antall nye diagnoser av grå stær gått opp. Det har derfor vært en større forespørsel etter rask behandling. Flere velger nå private klinikker enn offentlige instanser som har lang ventetid. [5] Historie [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle Egypt er det kjent at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre; man opererte folk ved å kun fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 dioptrier .) Etter at man fant opp brillene løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller – «stærbriller». Referanser [ rediger  | rediger kilde ] ^ WHOs nettsider om katarakt. ^ a b T. Sundar: Kataraktkirurgi - små snitt gir store synsgevinster. ^ «Grå stær» . Pasienthåndboka.no . Besøkt 28. august 2007 .   ^ H.Aasved: Kataraktoperasjoner og ventetider i Norge. ^ «Grå Stær | Argus Syn» . Argus syn . Besøkt 4. desember 2015 .   V   •   D   •   R   Helsemessige forbehold Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege , ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell , og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær . Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt. Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull , og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den . Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på   . Eksterne baser ( Autoritetsdata ) GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · BNE Hentet fra « https://no./w/index.php?title=Katarakt_(medisin)&oldid=17368492 » Kategori : Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Skjulte kategorier: Store stubber Medisinstubber Stubber 2017-05 Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata Astigmatisme Written by Rose Kivi and Elizabeth Boskey, PhD on August 16, 2012 Oversikt Årsaker Typer Risikoer Symptomer Diagnose Behandling Lang sikt Komplikasjoner Oversikt Astigmatisme er et vanlig synsproblem forårsaket av en feil i formen på hornhinnen. Ved astigmatisme har fremsiden av øyet (hornhinnen) eller øyelinsen en uregelmessig kurve, som kan endre måten lyset brytes når det passerer netthinnen. Dette forårsaker tåkete, uklart eller forvrengt syn. Langsynthet og nærsynthet (hyperopi og myopi) er to andre typer brytningsfeil. Advertisement Advertisement Årsaker Årsaker Det er ikke kjent hva som forårsaker astigmatisme, men genetiske forhold er en stor faktor. Det er ofte til stede ved fødselen, men kan utvikle seg senere i livet. Det kan også oppstå som følge av en skade på øyet etter øyeoperasjon. Astigmatisme ledsages ofte av nærsynthet eller langsynthet. Typer Typer Det finnes to hovedtyper av astigmatisme: Hornhinneastigmatisme Ved hornhinneastigmatisme er hornhinnen misformet. Linseastigmatisme Ved linseastigmatisme er øyelinsen misformet. Advertisement Advertisement Advertisement Risikoer Risikoer Astigmatisme kan oppstå hos barn og voksne. Din risiko for å utvikle astigmatisme kan være høyere hvis du har noe av følgende: en familiehistorie med astigmatisme eller andre øyelidelser, for eksempel keratokonus (en nedbrytning i hornhinnen) arrdannelse på eller fortynning av hornhinnen kraftig nærsynthet (uskarpt synsbilde på langt hold) eller langsynthet (uskarpt bilde på nært hold) en sykehistorie med visse typer øyekirurgi, f.eks. kataraktkirurgi (kirurgisk fjerning av en tåkete linse) risikoen for å utvikle astigmatisme kan være økt hvis moren din røykte mens hun var gravid med deg, ifølge en undersøkelse publisert i oktober 2011 i magasinet Ophthalmology Symptomer Symptomer Symptomer på astigmatisme kan variere fra person til person. Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt. Symptomer på astigmatisme inkluderer: tåkete, forvrengt eller uklart syn på alle avstander (på nært hold og langt hold) dårlig nattsyn astenopi, eller synstretthet skjeling neseirritasjon hodepine Oppsøk lege hvis du får symptomer på astigmatisme. Noen symptomer kan også skyldes andre helse- eller synsproblemer. Advertisement Advertisement Diagnose Diagnose Diagnosen astigmatisme stilles av en optometrist/optiker (en autorisert medisinsk yrkesutøver (ikke lege) som diagnostiserer synsproblemer og øyesykdommer) eller av en oftalmolog (en øyelege som gir medisinsk og kirurgisk behandling av synsproblemer og øyesykdommer) gjennom en grundig øyeundersøkelse. Optometrister/optikere og oftalmologer kan bruke følgende prøver under øyeundersøkelsen for diagnostisere astigmatisme: Synsprøve Under synsprøven vil optometristen/optikeren eller oftalmologen be deg lese bokstaver fra en plakat på en bestemt avstand for å finne ut hvor godt du ser dem. Brytningstest En brytningstest utføres med en maskin kalt en optisk refraktor. Maskinen har flere korrigerende glasslinser (slik som brilleglass) med forskjellige styrker. Optometristen eller oftalmologen ber deg lese et skjema mens du ser gjennom linser av forskjellige styrker på den optiske refraktoren, helt til dere finner en linse som korrigerer synet godt. Keratometri Under en keratometriundersøkelse vil optometristen eller oftalmologen se på øyet ditt gjennom et keratoskopfor å finne og måle kurven i hornhinnen. Advertisement Behandling Behandling Milde tilfeller av astigmatisme behøver kanskje ikke behandling. Astigmatisme som forårsaker synsproblemer kan behandles av en optometrist eller oftalmolog gjennom en av følgende metoder: Korrigerende linser Korrigerende brilleglass og kontaktlinser foreskrevet av en optometrist eller oftalmolog er den vanligste og minst invasive behandlingen for astigmatisme. Ortokeratologi Ortokeratologi er en behandling hvor det brukes stive kontaktlinser for å korrigere midlertidig den uregelmessige kurven i hornhinnen. De stive kontaktlinsene brukes i en begrenset periode, f.eks. mens du sover og ikke om dagen. Enkelte får klart syn i løpet av dagen uten korrigerende linser når de gjennomgår ortokeratologi. Nytten av ortokeratologi forsvinner når behandlingen opphører, og synet vender vanligvis tilbake til slik det var før behandling. Kirurgi For alvorlige tilfeller av astigmatisme kan legen anbefale refraktiv kirurgi. Ved denne typen kirurgi brukes lasere som virker som små kniver, til å omforme hornhinnen for permanent å korrigere astigmatisme. Det finnes tre vanlige kirurgiske operasjoner for astigmatisme: laserassistert in-situ-keratomileusis (LASIK), fotorefraktiv keratektomi (PRK) og radikal keratotomi (RK). Alle kirurgier innebærer en viss risiko. Snakk med legen om risikoen og nytten før du gjennomgår kirurgi for astigmatisme. Advertisement Advertisement Lang sikt Lang sikt Synet kan ofte bli normalt igjen med korrigerende linser, eller etter korrigerende kirurgi. Det finnes ingen kjent måte å forebygge utviklingen av astigmatisme på. Komplikasjoner Komplikasjoner Hvis en person har astigmatisme kun på ett øye, og ikke korrigerer det, kan amblyopi (et dovent øye) utvikle seg. Article Resources Astigmatism. (July 28, 2010). MedlinePlus. Retrieved March 30, 2012 from http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/001015.htm Astigmatism. (n.d.). National Eye Institute. Retrieved March 30, 2012 from http://www.nei.nih.gov/healthyeyes/astigmatism.asp Cowdin, R. (2011). Risk factors for astigmatism in preschool children: the multi-ethnic pediatric eye disease and Baltimore pediatric eye disease studies. Ophthalmology , 118 (10), 1974-81. Haughton, Alison N. Astigmatism. (n.d.). New York University Langone Medical Center. Retrieved March 30, 2012 from http://pediatrics.med.nyu.edu/conditions-we-treat/conditions/astigmatism Was this article helpful? Yes No Share Print Email Share Tweet Pin Reddit Skolen har ikke ansvar for synet Presseutsendelse fra Norges Optikerforbund Av Kjell M. Kaasa Foto: Colourbox Hver syvende elev har behov for å få undersøkt synet, viser en stor, norsk undersøkelse fra 2013. Hver fjerde forelder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en ny undersøkelse. Men ansvaret ligger ikke hos skolen. Slik fanger du opp synsfeil. 26 prosent av foreldre med barn i skolealder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Norges Optikerforbund. Ni prosent sier at de er svært misfornøyde. – Trolig er det en god del foreldre som tror at synsfeil skal fanges opp av lærere og helsesøster, men det er ingen systematisk, obligatorisk kontroll av synet i norsk skole, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Andelen misfornøyde har økt med fire prosentpoeng siden en lignende undersøkelse ble gjort for to år siden. Manglende oppfølging oppgis som hovedgrunn for misnøyen. – Det er ikke så underlig at mange tror elevenes syn er skolens ansvar. En lærer kan fange opp om en elev har problemer med å se det som står på tavlen, har problemer med lesing, eller myser mye. Mange optikere forteller også at skoler er flinke til å be foreldre om å få sjekket synet til barnet, sier Haugo. Mange ser dårlig Etter fireårskontrollen ligger hovedansvaret for å fange opp eventuelle synsfeil hos barnet hos foreldrene. – De fleste skoler undersøker barn ved mistanke. Og noen skoler benytter helsesøster for å få kunnskap om skolebarnas syn, gjerne i 1. eller 2. klasse. Men det er viktig å få ut budskapet om at foreldre må følge med selv, sier Haugo. I 2013 presenterte Institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg en stor synsstudie av til sammen 7700 skolebarn over en tiårsperiode. Studien viste at hver syvende elev har behov for å få undersøkt synet, og at en av ni behøver briller og synstrening. – Barn sier ikke automatisk fra om at de ser dårlig. Barnet tror at alle ser det samme som dem. Hvis de har sett uklart hele tiden, tror de at det skal være sånn, sier høgskolelektor Gro Horgen Vikesdal ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Horgen Vikesdal tar doktorgrad om barn og syn. – Synsfeil kan for eksempel gi seg utslag i hodepine eller øyesmerter som er der i skoleuka, men ikke i helgene. Eller at barnet protesterer når du dekker til det ene øyet, men ikke det andre, sier hun. Skjult Ikke alle synsfeil gir åpenbare symptomer. – Barn som har kort konsentrasjon, har vanskelig for å lære seg bokstaver, eller unngår nærarbeid, for eksempel når de skal gjøre lekser, bør undersøkes hos optiker. Vi vet også at det er en overhyppighet av synsfeil hos personer med lesevansker, sier Gro Horgen Vikesdal. Norges Optikerforbund har laget følgende sjekkliste: Tegnene: Skjeler, ett øye sklir ut til siden. Krasjer, dunker stadig bort i dørkarmer osv. Uoppmerksom eller gjetter når noe foregår på avstand, for eksempel på tavla i klasserommet, når dere kjører bil osv. Uvanlig kort lese- eller skriveavstand, nesa ned i boka. Holder gjenstander svært nært. Vrir på hodet – uvanlig hodestilling. Ord eller bokstaver ”hopper” på linjen. Blir fort trett av arbeid som er synskrevende. Ubehagelig å se på tavla eller TV-en, setter seg gjerne nærmere. Kategorier: Barn og syn • blogg • Postet av Alliance Optikk [url=http://www.orisonswettmarden.com/Christian-louboutin-skor-online-f%C3%B6rs%C3%A4ljning-rid-49173517.html]replica rolex box and papers[/url] ブライトリング 時計 電池交換 [url=http://www.orisonswettmarden.com/gxbjvjgh]venta de replicas de relojes rolex en usa[/url] [url=http://www.blacktimberlandboots.top/fi/news/qgaxcgdv]timberland naisia mustat saappaat[/url][b]Montres de marque en ligne à prix avantageux[/b] [b]Rolex le plus cher[/b] " />

ser uklart på ett øye

Benutzer:
ococorosrola
Vorgelschlagen:
26.08.2018
Bewertung:


Montres bon marché pour les hommes
Breitling Montres Réplique
Swiss replica watches avec mouvement Suisse




[b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Montres bon marché pour les hommes[/url][/b] [b]Breitling Montres Réplique[/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Swiss replica watches avec mouvement Suisse[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]copie montres cartier[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Montres bon marché pour les hommes[/url][/b] [b][url=http://orisonswettmarden.com/newindex]Breitling Montres Réplique[/url][/b] Katarakt (medisin) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til: navigasjon , søk Katarakt (medisin) Kjernekatarakt sett i spaltelampe ICD-10-kode H26.9 ICD-9-kode 366 ICPC-2 F92 DiseasesDB 2179 Katarakt (av latin cataracta ), eller grå stær , er en øyesykdom som rammer øyets linse , som fordunkles med påfølgende synstap . På en pasient med langt fremskreden katarakt kan en ofte skimte en grå skygge bak pupillen – noe som har gitt sykdommen navnet grå stær . «Stær» er avledet av det tyske ordet starren – stirre. En med betydelige synsproblemer får ofte et dødt, stirrende blikk. Ved en operasjon kan den defekte linsen erstattes av et linseimplantat. Vanligvis er implantatet monofocalt og øyet mister evnen til å endre fokus. Pasienten vil derfor normalt måtte bruke multifokale briller. Katarakt er en fremtredende årsak til blindhet i verden. Aldersbetinget katarakt står for ca. 48 % av alle forekomster av blindhet og utgjør 18 millioner mennesker. [1] Innhold 1 Etiologi og patogenese 1.1 Alderdomskatarakt (senil katarakt) 1.1.1 Kjernekatarakt 1.1.2 Kortikal katarakt 1.1.3 Subkapsulær katarakt 1.2 Medfødt katarakt 1.3 Katarakt som ledd i annen sykdom 2 Symptomer 3 Behandling 4 Historie 5 Referanser Etiologi og patogenese [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Det kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. røntgenstråler . Alderdomskatarakt (senil katarakt) [ rediger  | rediger kilde ] Dette er den vanligste typen katarakt. Den deles inn i tre subtyper: Kjernekatarakt [ rediger  | rediger kilde ] Senil kjernekatarakt Skyldes opphopning av proteiner midt i linsen. Årsaken til dette er ukjent, men man tror det kan skyldes langvarig UV-stråling (gjennom et helt liv) eller at kroppen blir dårligere til å oksidere skadelige stoffer. Proteinene gir i seg selv en fordunkling, og denne kan gjerne være av gul/brun/svart karakter. Kortikal katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved osmose ), og den økte væskemengden endrer brytningsegenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsen periferi. Subkapsulær katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Dette er en fordunkling som skyldes redusert evne til å regulere væskebalansen i øyet. Det hoper seg opp væske under linsens kapsel, og dette endrer linsens brytningsegenskaper, og danner dermed en jevnt fordelt fordunkling. Dette kan også føre til at linsen sveller og tetter for avløpet av kammervann gjennom pupillen (se akutt glaukom ). Medfødt katarakt [ rediger  | rediger kilde ] Medfødt katarakt etter infeksjon med røde hunder hos moren. Denne har som regel ukjent årsak, men kan skyldes infeksjon hos moren under svangerskapet (f.eks. røde hunder ). Det kan også være en utviklingsanomali av arvelig årsak. Katarakt som ledd i annen sykdom [ rediger  | rediger kilde ] Det finnes sykdommer hvor katarakt er en del av sykdomsbildet. dystrophia myotonica Metabolske forstyrrelser Diabetes Hypokalsemi Galaktosemi Atopisk katarakt Downs syndrom Retinitis pigmentosa Traumatisk katarakt Toksisk Stråling ( UV , infrarød , røntgen ) Leddgikt Symptomer [ rediger  | rediger kilde ] Hovedsymptomet er en gradvis og smertefri reduksjon av synsevne ser-uklart-p%C3%A5-ett-%C3%B8ye-rid-53287061.html. [url=http://www.orisonswettmarden.com/uairead%C3%B3ir%C3%AD-brand%C3%A1ilte-ar-l%C3%ADne-ar-phraghsanna-saor-rid-52693281.html][b]uaireadóirí brandáilte ar líne ar phraghsanna saor[/b][/url]. Synet vil gradvis bli mer uklart og utflytende, gjerne med en tiltagende lysømfindtlighet. Dette på grunn av at den tiltagende uklarheten i linsen gir opphav til mer diffus brytning. I tillegg reduseres kontrastevnen slik at pasienten opplever omgivelsene «som i tåke». Tidvis oppleves også dobbelbilder som ikke forsvinner ved å lukke det andre øyet. Rundt lyskilder som lamper og gatelys kan en oppleve haloer eller glitter av mange lyspunkter. Øyets evne til korreksjon ved endring av lysmengde kan forringes, vanligvis ved at tilpasningen går langsommere. Dette kan gjøre det vanskelig å kjøre i tunneler, særlig på dagtid. Romsynet kan også innsnevres. I noen tilfeller kan nærsynet forbedre seg for en person som er langsynt . Dette skyldes en fortykning av linsen. For pasienten kan dette oppleves som at vedkommende ikke lenger trenger lesebriller, men samtidig opptrer en sterk forverring av synet på lengre hold. Dette er normalt en kortvarig forbedring idet den tiltagende uklarheten medfører dårligere syn på alle avstander. Behandling [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en kunstig linse . [2] Etter operasjon blir de aller fleste svært bra. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95% av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn. [3] Ved operasjon må en veie forventet synsgevinst mot faren for komplikasjoner. Med dagens teknikker har en forekomst av alvorlige komplikajoner på 1-2%. [2] Ventetiden for kataraktoperasjon i Norge er i de senere år sterkt redusert og er i dag (2009) ca. 2 måneder. [4] Siden 2009 har antall nye diagnoser av grå stær gått opp. Det har derfor vært en større forespørsel etter rask behandling. Flere velger nå private klinikker enn offentlige instanser som har lang ventetid. [5] Historie [ rediger  | rediger kilde ] Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle Egypt er det kjent at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre; man opererte folk ved å kun fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 dioptrier .) Etter at man fant opp brillene løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller – «stærbriller». Referanser [ rediger  | rediger kilde ] ^ WHOs nettsider om katarakt. ^ a b T. Sundar: Kataraktkirurgi - små snitt gir store synsgevinster. ^ «Grå stær» . Pasienthåndboka.no . Besøkt 28. august 2007 .   ^ H.Aasved: Kataraktoperasjoner og ventetider i Norge. ^ «Grå Stær | Argus Syn» . Argus syn . Besøkt 4. desember 2015 .   V   •   D   •   R   Helsemessige forbehold Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege , ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell , og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær . Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt. Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull , og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den . Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på   . Eksterne baser ( Autoritetsdata ) GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · BNE Hentet fra « https://no./w/index.php?title=Katarakt_(medisin)&oldid=17368492 » Kategori : Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Skjulte kategorier: Store stubber Medisinstubber Stubber 2017-05 Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata Astigmatisme Written by Rose Kivi and Elizabeth Boskey, PhD on August 16, 2012 Oversikt Årsaker Typer Risikoer Symptomer Diagnose Behandling Lang sikt Komplikasjoner Oversikt Astigmatisme er et vanlig synsproblem forårsaket av en feil i formen på hornhinnen. Ved astigmatisme har fremsiden av øyet (hornhinnen) eller øyelinsen en uregelmessig kurve, som kan endre måten lyset brytes når det passerer netthinnen. Dette forårsaker tåkete, uklart eller forvrengt syn. Langsynthet og nærsynthet (hyperopi og myopi) er to andre typer brytningsfeil. Advertisement Advertisement Årsaker Årsaker Det er ikke kjent hva som forårsaker astigmatisme, men genetiske forhold er en stor faktor. Det er ofte til stede ved fødselen, men kan utvikle seg senere i livet. Det kan også oppstå som følge av en skade på øyet etter øyeoperasjon. Astigmatisme ledsages ofte av nærsynthet eller langsynthet. Typer Typer Det finnes to hovedtyper av astigmatisme: Hornhinneastigmatisme Ved hornhinneastigmatisme er hornhinnen misformet. Linseastigmatisme Ved linseastigmatisme er øyelinsen misformet. Advertisement Advertisement Advertisement Risikoer Risikoer Astigmatisme kan oppstå hos barn og voksne. Din risiko for å utvikle astigmatisme kan være høyere hvis du har noe av følgende: en familiehistorie med astigmatisme eller andre øyelidelser, for eksempel keratokonus (en nedbrytning i hornhinnen) arrdannelse på eller fortynning av hornhinnen kraftig nærsynthet (uskarpt synsbilde på langt hold) eller langsynthet (uskarpt bilde på nært hold) en sykehistorie med visse typer øyekirurgi, f.eks. kataraktkirurgi (kirurgisk fjerning av en tåkete linse) risikoen for å utvikle astigmatisme kan være økt hvis moren din røykte mens hun var gravid med deg, ifølge en undersøkelse publisert i oktober 2011 i magasinet Ophthalmology Symptomer Symptomer Symptomer på astigmatisme kan variere fra person til person. Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt. Symptomer på astigmatisme inkluderer: tåkete, forvrengt eller uklart syn på alle avstander (på nært hold og langt hold) dårlig nattsyn astenopi, eller synstretthet skjeling neseirritasjon hodepine Oppsøk lege hvis du får symptomer på astigmatisme. Noen symptomer kan også skyldes andre helse- eller synsproblemer. Advertisement Advertisement Diagnose Diagnose Diagnosen astigmatisme stilles av en optometrist/optiker (en autorisert medisinsk yrkesutøver (ikke lege) som diagnostiserer synsproblemer og øyesykdommer) eller av en oftalmolog (en øyelege som gir medisinsk og kirurgisk behandling av synsproblemer og øyesykdommer) gjennom en grundig øyeundersøkelse. Optometrister/optikere og oftalmologer kan bruke følgende prøver under øyeundersøkelsen for diagnostisere astigmatisme: Synsprøve Under synsprøven vil optometristen/optikeren eller oftalmologen be deg lese bokstaver fra en plakat på en bestemt avstand for å finne ut hvor godt du ser dem. Brytningstest En brytningstest utføres med en maskin kalt en optisk refraktor. Maskinen har flere korrigerende glasslinser (slik som brilleglass) med forskjellige styrker. Optometristen eller oftalmologen ber deg lese et skjema mens du ser gjennom linser av forskjellige styrker på den optiske refraktoren, helt til dere finner en linse som korrigerer synet godt. Keratometri Under en keratometriundersøkelse vil optometristen eller oftalmologen se på øyet ditt gjennom et keratoskopfor å finne og måle kurven i hornhinnen. Advertisement Behandling Behandling Milde tilfeller av astigmatisme behøver kanskje ikke behandling. Astigmatisme som forårsaker synsproblemer kan behandles av en optometrist eller oftalmolog gjennom en av følgende metoder: Korrigerende linser Korrigerende brilleglass og kontaktlinser foreskrevet av en optometrist eller oftalmolog er den vanligste og minst invasive behandlingen for astigmatisme. Ortokeratologi Ortokeratologi er en behandling hvor det brukes stive kontaktlinser for å korrigere midlertidig den uregelmessige kurven i hornhinnen. De stive kontaktlinsene brukes i en begrenset periode, f.eks. mens du sover og ikke om dagen. Enkelte får klart syn i løpet av dagen uten korrigerende linser når de gjennomgår ortokeratologi. Nytten av ortokeratologi forsvinner når behandlingen opphører, og synet vender vanligvis tilbake til slik det var før behandling. Kirurgi For alvorlige tilfeller av astigmatisme kan legen anbefale refraktiv kirurgi. Ved denne typen kirurgi brukes lasere som virker som små kniver, til å omforme hornhinnen for permanent å korrigere astigmatisme. Det finnes tre vanlige kirurgiske operasjoner for astigmatisme: laserassistert in-situ-keratomileusis (LASIK), fotorefraktiv keratektomi (PRK) og radikal keratotomi (RK). Alle kirurgier innebærer en viss risiko. Snakk med legen om risikoen og nytten før du gjennomgår kirurgi for astigmatisme. Advertisement Advertisement Lang sikt Lang sikt Synet kan ofte bli normalt igjen med korrigerende linser, eller etter korrigerende kirurgi. Det finnes ingen kjent måte å forebygge utviklingen av astigmatisme på. Komplikasjoner Komplikasjoner Hvis en person har astigmatisme kun på ett øye, og ikke korrigerer det, kan amblyopi (et dovent øye) utvikle seg. Article Resources Astigmatism. (July 28, 2010). MedlinePlus. Retrieved March 30, 2012 from http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/001015.htm Astigmatism. (n.d.). National Eye Institute. Retrieved March 30, 2012 from http://www.nei.nih.gov/healthyeyes/astigmatism.asp Cowdin, R. (2011). Risk factors for astigmatism in preschool children: the multi-ethnic pediatric eye disease and Baltimore pediatric eye disease studies. Ophthalmology , 118 (10), 1974-81. Haughton, Alison N. Astigmatism. (n.d.). New York University Langone Medical Center. Retrieved March 30, 2012 from http://pediatrics.med.nyu.edu/conditions-we-treat/conditions/astigmatism Was this article helpful? Yes No Share Print Email Share Tweet Pin Reddit Skolen har ikke ansvar for synet Presseutsendelse fra Norges Optikerforbund Av Kjell M. Kaasa Foto: Colourbox Hver syvende elev har behov for å få undersøkt synet, viser en stor, norsk undersøkelse fra 2013. Hver fjerde forelder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en ny undersøkelse. Men ansvaret ligger ikke hos skolen. Slik fanger du opp synsfeil. 26 prosent av foreldre med barn i skolealder er misfornøyd med skolens oppfølging av barnas syn, viser en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Norges Optikerforbund. Ni prosent sier at de er svært misfornøyde. – Trolig er det en god del foreldre som tror at synsfeil skal fanges opp av lærere og helsesøster, men det er ingen systematisk, obligatorisk kontroll av synet i norsk skole, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Andelen misfornøyde har økt med fire prosentpoeng siden en lignende undersøkelse ble gjort for to år siden. Manglende oppfølging oppgis som hovedgrunn for misnøyen. – Det er ikke så underlig at mange tror elevenes syn er skolens ansvar. En lærer kan fange opp om en elev har problemer med å se det som står på tavlen, har problemer med lesing, eller myser mye. Mange optikere forteller også at skoler er flinke til å be foreldre om å få sjekket synet til barnet, sier Haugo. Mange ser dårlig Etter fireårskontrollen ligger hovedansvaret for å fange opp eventuelle synsfeil hos barnet hos foreldrene. – De fleste skoler undersøker barn ved mistanke. Og noen skoler benytter helsesøster for å få kunnskap om skolebarnas syn, gjerne i 1. eller 2. klasse. Men det er viktig å få ut budskapet om at foreldre må følge med selv, sier Haugo. I 2013 presenterte Institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg en stor synsstudie av til sammen 7700 skolebarn over en tiårsperiode. Studien viste at hver syvende elev har behov for å få undersøkt synet, og at en av ni behøver briller og synstrening. – Barn sier ikke automatisk fra om at de ser dårlig. Barnet tror at alle ser det samme som dem. Hvis de har sett uklart hele tiden, tror de at det skal være sånn, sier høgskolelektor Gro Horgen Vikesdal ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Horgen Vikesdal tar doktorgrad om barn og syn. – Synsfeil kan for eksempel gi seg utslag i hodepine eller øyesmerter som er der i skoleuka, men ikke i helgene. Eller at barnet protesterer når du dekker til det ene øyet, men ikke det andre, sier hun. Skjult Ikke alle synsfeil gir åpenbare symptomer. – Barn som har kort konsentrasjon, har vanskelig for å lære seg bokstaver, eller unngår nærarbeid, for eksempel når de skal gjøre lekser, bør undersøkes hos optiker. Vi vet også at det er en overhyppighet av synsfeil hos personer med lesevansker, sier Gro Horgen Vikesdal. Norges Optikerforbund har laget følgende sjekkliste: Tegnene: Skjeler, ett øye sklir ut til siden. Krasjer, dunker stadig bort i dørkarmer osv. Uoppmerksom eller gjetter når noe foregår på avstand, for eksempel på tavla i klasserommet, når dere kjører bil osv. Uvanlig kort lese- eller skriveavstand, nesa ned i boka. Holder gjenstander svært nært. Vrir på hodet – uvanlig hodestilling. Ord eller bokstaver ”hopper” på linjen. Blir fort trett av arbeid som er synskrevende. Ubehagelig å se på tavla eller TV-en, setter seg gjerne nærmere. Kategorier: Barn og syn • blogg • Postet av Alliance Optikk [url=http://www.orisonswettmarden.com/Christian-louboutin-skor-online-f%C3%B6rs%C3%A4ljning-rid-49173517.html]replica rolex box and papers[/url] ブライトリング 時計 電池交換 [url=http://www.orisonswettmarden.com/gxbjvjgh]venta de replicas de relojes rolex en usa[/url] [url=http://www.blacktimberlandboots.top/fi/news/qgaxcgdv]timberland naisia mustat saappaat[/url][b]Montres de marque en ligne à prix avantageux[/b] [b]Rolex le plus cher[/b]

Kommentare

Du musst eingeloggt sein, um etwas kommentieren zu können